Antirasisme-utfordringen
CASE
KUNDE
Norsk Folkehjelp
Bakgrunn
Nordmenn flest lever i en oppfatning at rasisme sjeldent forekommer i Norge. Flere rapporter har derimot pekt på at rasisme dessverre lever i beste velgående i landet vårt.
Forskning viser at det er vanskeligere å skaffe seg jobb med et utenlandsk navn og det er gjort undersøkelser som viser at personer med utenlandsk opprinnelse har 50 prosent mindre sjanse til å få skaffet seg et sted å bo. I digitale kommentarfelt kryr det av rasistiske kommentarer, og i kommune-Norge gjøres det generelt for lite for å bekjempe rasisme. Hvilke kommuner har egentlig handlingsplan mot rasisme? Kampanjens undersøkelse viser at kun 10 av 428 kommuner oppgir at de har en handlingsplan, som i vesentlig grad involverer arbeid mot rasisme. Kun én har en konkret plan.
Dette er innsikt Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom ønsket å gjøre noe med.
Mål
Følgende mål ble satt for kampanjen:
Kartlegge landets kommunale planer mot rasisme
Få ordførere til å ta tak i problemet og innføre handlingsplaner
Øke kjennskap og påpeke rasisme i Norge
Som et tillegg i kampanjen, ønsket Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom å snu folks oppfatning av det utskjelte ordet Godhetstyrann. Norsk Folkehjelp har søkt om en ny definisjon av ordet hos Norsk språkråd:
Godhetstyrann er en som gir av sin tid og sitt engasjement for å hjelpe andre. En som tror på solidaritet og ikke veldedighet. En som sier «velkommen hit». En som tar standpunkt og ikke tror nøytralitet er en løsning. En som tar til orde mot fremmedfrykt og rasisme. En som ønsker en human asyl- og flyktningpolitikk. En som tror på et mangfoldig og inkluderende samfunn for alle.
Med det som utgangspunkt skulle Norsk Folkehjelp kåre «Årets Godhetstyrann». Det ble opprettet en egen hjemmeside hvor folk kunne nominere den personen de mener fortjener tittelen.
Gjennomføring
Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom ønsket å skape en antirasistisk bevegelse ved å påpeke den strukturelle rasismen i Norge. For å samle grundig, nok og reell fakta i et enkelt format, ble det utviklet en rasismerapport. Rapporten ble utarbeidet i samarbeid med designbyrået Minsk. Rapporten inneholdt oppfordringsbrev fra Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, informasjon om kampanjen, eksisterende fakta om rasisme i Norge, rasistiske ytringer hentet fra digitale kommentarfelt og kartlegging av alle kommuner som har eller ikke har handlingsplaner mot rasisme. I tillegg ønsket ordfører Marianne Borgen å bidra med kommentar i rapporten. Rasismerapporten ble sendt ut til ordførere i Norge med en klar oppfordring til å ta tak i problemet.
Resultat
Kampanjen skapte oppmerksomhet både på politisk nivå blant ordførere og i mediebildet. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom klarte å bevisstgjøre ordførerne i de ulike kommunene og synliggjøre for lokalsamfunnet den situasjonen vi har i Norge i dag. Blant annet har ordføreren i Bodø helt konkret bestemt seg for at de kommer til å jobbe for å innføre en handlingsplan. Rasismestatistikken i Norge preget mediebildet i perioden. Kampanjen resulterte i 36 mediesaker både i lokalaviser og i nasjonale medier som TV og radio. Det ga et total rekkevidde på 4.5 millioner. Rapporten er også et godt grunnlagsdokument Norsk Folkehjelp som organisasjon kan bruke i tiden fremover, for å fortsette arbeidet sitt med å påpeke og bekjempe rasisme i Norge.