Raketter og dinosaurer: Eksplosive og døende medietrender

Endringene i mediebransjen er så uoversiktlige og raske at det er vanskelig å holde oversikten. Her får du noen eksempler på hva som er i ferd med å ta av, og hva som er i ferd med å dø ut. 

Mediebransjen gjennomgår dramatiske forandringer, noe de fleste av oss merker i hverdagen. Et typisk symptom på forvandlingen er mediene vi bruker til daglig. Eksempelvis har aviser og fjernsyn svekket seg sterkt i forhold til internett og strømming.

I 1997 hadde 80 prosent av nordmenn papiravis-lesing og fjernsynstitting som en daglig rutine, mens kun 7 prosent av befolkningen brukte internett daglig. 20 år senere, i 2017, var det kun 30 prosent av oss som leste papiravis hver dag og kun 60 prosent av oss som daglig så på fjernsyn. Samtidig hadde daglig internettbruk økt til 90 prosent av den norske befolkningen.

Det finnes imidlertid mange flere eksempler på trender som er i ferd med å gjøre medielandskapet om til noe vi aldri har sett før. Det finnes også en rekke eksempler på medier som må dø for å gi plass til framtiden.

Tekst-TV kjemper en seig dødskamp

Tekst-TV er en av de mest trauste og nøkterne nyhetskildene som finnes, men også en av de mest suksessrike. I sin storhetstid i 2003 var 38 prosent av den norske befolkningen innom dette upretensiøse mediet hver eneste dag. Nå har dessverre konkurrerende nyhetskilder – som for eksempel internett – gjort seg gjeldende, og i 2017 brukte bare fem prosent av nordmenn tekst-TV daglig.

TV 2 avviklet tekst-TV i fjor. Dette skyldtes blant annet at “verden går videre”, ifølge kommunikasjonsdirektør Jan-Petter Dahl. NRK har imidlertid ikke planer om å gi opp det 35 år gamle massemediet enda.

Norsk Telegrambyrå har sluttet å sende telegram

Telegram var en fin måte å formidle nyheter på, og Norsk Telegrambyrå – populært kalt NTB – leverte sitt første nyhetstelegram i 1867. Mye har skjedd siden den gang. Meldingstjenesten har tapt massive mengder med terreng, og NTB har sluttet å sende telegram.

Telegrafvesenet, som vi i dag kaller Telenor, har også sluttet med telegram. Men selv om de avsluttet meldingstjenesten på begynnelsen av 2000-tallet, fortsatte telegram å eksistere andre steder. Etter terrorangrepet den 22. juli 2011 mottok for eksempel Kongehuset kondolanser via telegram fra både Monaco, Spania, Qatar og Belgia.

Nå er dessverre telegram-eventyret over, for ifølge E24 ble verdens siste telegram sendt i India i 2013.

Virtuell og utvidet virkelighet på fremmarsj 

Mens tekst-TV, telegram og andre utdøende medier og teknologier sier takk og farvel, skyter andre i været. Virtual reality (VR) er en teknologi som er med på å forandre mediebransjen. Britiske Guardian Media Group har allerede demonstrert hvordan VR kan brukes i nyheter. I oktober i fjor la de et gratis VR-headset ved den ene avisen sin, The Guardian. Dette ga leserne mulighet til å oppleve reportasjer gjennom virtuell virkelighet.

Det spås at VR vil fortsette å vokse og spille en viktig rolle i mediebransjen. Enkelte hevder imidlertid at augmented reality (AR) vil ha en enda større betydning for endringen av medie- og underholdningsbransjen i tiden som kommer. AR går ut på å legge til ekstra informasjon i den virkeligheten du opplever, og Pokémon Go er et eksempel på en massiv AR-suksess.

Kunstig intelligens har uante muligheter og konsekvenser

Kunstig intelligens spiller en større og større rolle i medielandskapet. Det er kunstig intelligens som gjør at Netflix kan gi deg skreddersydde anbefalinger om hva du skal se. Det brukes også i stemmestyrte brukergrensesnitt på smarte TV-er, høyttalere og telefoner for å forbedre brukeropplevelsen. Det er tøff konkurranse mellom de virtuelle assistentene som vil bli venner med deg, eksempelvis Amazons Alexa, Google Assistant, Apples Siri og Microsofts Cortana. Kunstig intelligens brukes også i utallige andre medie-sammenhenger; alt fra sporing av falske nyheter til justering av priser på produkter som selges i dataspill.

Kunstig intelligens kan virke skummelt, og to ekstremt smarte mennesker er fullstendig uenige om hvor farlig det faktisk er. Facebook-gründer Mark Zuckerberg ser lyst på situasjonen og sier at han er svært optimistisk med tanke på kunstig intelligens. Tesla-gründer Elon Musk har derimot sagt at kunstig intelligens kan føre til en «udødelig diktator som vi aldri kan unnslippe».

Innhold er fremdeles viktig

Det er vanskelig å holde oversikt over mediebransjen, og det er ikke lett å spå hvordan den vil se ut i framtiden. En utfordring og mulighet som fremdeles gjelder, og som jeg spår vil gjelde også i framtiden, er at godt innhold fortsetter å være viktig. Selv om du i framtiden kunne sett TV ved å aktivere en nanochip inni hjernen din, hadde du likevel ikke hatt lyst å lide deg gjennom de siste sesongene av True Blood. Uansett hvordan innholdet leveres, hva forretningsmodellen er, og hvordan man konsumerer det, så er bra innhold en av nøklene til å oppnå resultater.

Kilder:

www.ntb.no/150aar/

Norsk mediebarometer – SSB

https://journalisten.no/2017/02/i-dag-slukker-tv-2-tekst-tv-men-nrk-venter-en-stund-til

www.kongehuset.no

Perspectives from the Global Entertainment & Media Outlook 2018–2022 (https://pwc.to/2sIAROJ)

https://e24.no/utenriks/verdens-siste-telegram-blir-sendt/20383618

https://www.itu.int/dms_pub/itu-t/opb/sp/T-SP-OB.764-2002-PDF-E.pdf

https://www.itu.int/dms_pub/itu-t/opb/sp/T-SP-OB.751-2001-PDF-E.pdf

Dette innlegget er skrevet av:

Steinar Daltveit

Tekstforfatter og rådgiver478 26 344