Fremtidens innholdsproduksjon vil formes av kunstig intelligens

Kunstig intelligens har blitt sett på som en trussel for menneskeheten i mange tiår, og er blitt spådd til å forårsake undergangen av sivilisasjon slik vi kjenner den i dag. Så langt har vi imidlertid sett lite av denne apokalypsen, og kunstig intelligens fortsetter å forbedre livene våre på mange måter ­­— i mange tilfeller uten at du er klar over det selv.

Så hvor langt har teknologien egentlig kommet? Og hvilke praktiske bruksområder har AI for oss i dag, da spesielt for innholdsprodusenter?

AI brukes til mye forskjellig i dagens samfunn. Alt fra den irriterende lille chatboten du finner på mange nettsider som ikke kan brukes til noe som helst annet enn å plage deg, til systemer som forteller bønder det best mulige tidspunktet å melke kuene deres på. Også innen journalistikk og innholdsproduksjon har AI blitt tatt i bruk. The Associated Press i USA har siden 2015 brukt AI-algoritmer til å produsere over 3000 artikler hvert kvartal. Det høres veldig imponerende ut, og det er det forsåvidt, men foreløpig brukes det kun til å skrive kjedelige saker om kvartalsrapporter som ikke krever menneskelig nyanse.

Det mest utfordrende med å kunne bruke AI til innholdsproduksjon er det kreative aspektet slike saker gjerne krever. Å oppsummere en kvartalsrapport er relativt enkelt, roboter elsker jo tall. Men hva med å skrive en novelle, eller et kjærlighetsbrev? Det må jo være umulig, eller?

Les denne teksten:

As one of Norway’s highest rated PR agencies, you get access to our international network of journalists, bloggers and other influencers with the power to propel your brand forward. Our expertise lies in providing strong PR strategies with innovative ideas that will make you stand out from the crowd – we have done this for well known Norwegian companies such as VGTV, Google, Telenor and ICA Banken

Det du leste nå er skrevet av AI, nærmere bestemt algoritmen GPT-3 som er utviklet av Open AI. Alt algoritmen hadde å jobbe med i form av input var navnet vårt og setningen «PR strategies for medium to large companies», resten ble tenkt opp av en datamaskin. Da forgjengeren GPT-2 ble lansert, valgte Open AI å kun gjøre en nedskalert versjon av algoritmen tilgjengelig for offentligheten fordi de mente den var for farlig, og kunne misbrukes. GPT-3 derimot er lisensiert av Microsoft med en eksklusiv avtale, og kildekoden er ikke offentlig tilgjengelig.

Nå skal det sies at hverken VGTV, Google, Telenor eller ICA Banken er kunder hos oss, men utover det er teksten nærmest feilfri. At en algoritme klarer å «tenke» til seg dette resultatet er på mange måter imponerende. Og selv om man ikke i alle sammenhenger kan dytte ut ferdiglagde pressemeldinger med en slik algoritme, kan det absolutt brukes som et grunnlag til en ferdig tekst eller et støtteverktøy for å utforske vinklinger og ideer som et menneske kanskje ikke hadde tatt for seg.

Vi er nok ikke langt unna punktet hvor det vil bli helt vanlig for tekstforfattere å bruke AI til å bistå i arbeidet deres, og teknologien kommer bare til å bli bedre med tiden.

Men det er ikke bare innen tekstproduksjon AI har gjort store framskritt.

Visuell innholdsproduksjon tar også god nytte av AI. Selv om teknologien ikke er god nok til å produsere ferdigstilte verk på egenhånd, løser den mange problemer. Tradisjonelt sett har det vært mye manuelt arbeid som krever ingen eller liten kreativitet innen visuell produksjon, som å skjære ut elementer i bilder eller matche fargeprofiler i videoer.

I fjor vinter brukte vi faktisk AI til å lage verdens styggeste julegenser sammen med kunden vår Computas. Vi fikk AI til å se på tusenvis av julegensere og finne ut av hva som var «essensen» til en stygg julegenser. Deretter lagde vi et strikkemønster og brakte genseren til virkelighet. Du kan lese mer om caset her.

Spesielt Adobe har det siste tiåret satset hardt på å utvikle verktøy som tar AI i bruk, og resultatene snakker for seg selv. Mange av deres verktøy kan skape visuell informasjon gjennom å «gjette» seg fram til hvordan ting vil se ut dersom du ønsker enn annen lyssetning, eller om du rett og slett vil at en person skal snu hodet sitt til en annen side. Tidligere har man måttet gå tilbake til studio og ta nye bilder for å endre dette, men med AI kan du oppnå gode, om ikke like bra resultater.

Et eksempel:

Her har jeg tatt et bilde av sjefen vår, Petter Thorendahl, fått han til å snu hodet litt til høyre og smile med tennene ved bruk av Adobe Photoshop sine «Neural filters».

Alt dette med kun ett bilde som grunnlag.

AI kan også gjøre litt skumlere ting, som å skape ansikter på mennesker som ikke eksisterer. På siden https://thispersondoesnotexist.com/ vil du få opp et nytt ansikt hver gang du laster inn siden, og ingen av dem eksisterer i virkeligheten. En ting du sannsynligvis har vært borti er såkalte «deepfakes». De lages ved at en algoritme mates med hundrevis, om ikke tusenvis av bilder av ansiktet til en person, og kan ut ifra den dataen gjenskape ansiktet i hvilken som helst setting.

Det er noen ufullkommenheter og ting som kan forbedres, men utviklingen går fort. Hvordan landskapet vil se ut om noen år er umulig å si, spennende er det i hvert fall – så er det ikke utenkelig at Skynet er nærmere enn vi skulle tro.

Så, det finnes absolutt mange gode bruksområder for teknologien i dag, om den blir brukt riktig, og det vil bare bli flere. Har du et kult prosjekt i tankene som kan dra nytte av AI, er vi her for å hjelpe og bistå med vår kunnskap til hvordan dette kan brukes i kommunikasjonssammenheng. Det er bare å slå på tråden for en uforpliktende prat.

«Once humans develop artificial intelligence it would take off on its own, and re-design itself at an ever increasing rate. Humans, who are limited by slow biological evolution, couldn’t compete and would be superseded». -Stephen Hawking

Dette innlegget er skrevet av:

Ikke gå glipp av nyttig PR-relatert informasjon.

Case