Fire grunner til at jeg ikke orker mer hjemmekontor

I mediene skrives det stadig om at mange faktisk trives på hjemmekontoret, og at det slettes ikke er sikkert at de vil tilbake til det vanlige kontoret når de fleste av oss er fullvaksinert. Dette så vi også i en undersøkelse kunden vår HP gjorde i høst, hvor 4 av 10 nordmenn oppga at de kunne tenke seg mer hjemmekontor etter pandemien dersom de fikk muligheten. Dette skjønner jeg ikke, og jeg skal forklare hvorfor.

1. Soverommet er ikke egnet som hjemmekontor

Jeg bor i Oslo og er fortsatt i 20-årene. For meg betyr det at jeg bor sammen med noen venner, noe som igjen betyr at stua ikke er egnet som hjemmekontor. Helt i starten av nedstengingen, altså i mars 2020, var det selvsagt greit at vi satt oppå hverandre noen uker – fordi det var litt krisestemning for alle. Men etter hvert som ukene og månedene gikk så fant vi ut at det ikke ble bærekraftig. Vi var tross alt flere som bodde sammen, og det var flere som ville se på TV mens jeg jobbet. Resultatet ble at jeg fikk dyttet en midlertidig pult inn på soverommet. Gåturen til kontoret ble således kuttet ned fra 1,5 km til 15 cm. Med andre ord har jeg oppholdt meg på soverommet 18 av døgnets 24 timer. «Hjem fra jobb» har dermed blitt å gå fem meter ut i stua.

2. Jeg orker ikke å gå mer tur

Her er det sikkert noen som er uenige med meg, men jeg er altså så lei av å gå tur. Nå kan du kanskje tenke at det ikke gir noe mening for det jeg prøver å få frem, men hear me out. Tidligere gikk  jeg til kontoret hver dag, 3 km tur-retur. Etter at jeg startet med hjemmekontor, har jeg minst en gang i uka måttet gå på langtur for å ta igjen for all gåingen jeg har gått glipp av ved å ikke gå til kontoret. Og jeg er så lei! Det har vært superfint å se alle kriker og kroker av den flotte byen min, men nå holder det frem til neste gang det er «turist i egen by» igjen.

3. Jeg trenger kolleger rundt meg

Jeg trenger tullball og fjas; jeg trenger tørre vitser fra kollegaene; jeg trenger litt vennlig harselering med det tilfellet at jeg fortsatt er singel; jeg trenger fredagspils, vinlotteri og sommerfest; jeg trenger at en kollega kommer bort og forstyrrer meg midt i en mail sånn at jeg detter litt ut av det; jeg trenger å ikke måtte ringe til en kollega når jeg lurer på en liten ting. Det kan ha noe med å gjøre at jeg fortsatt er ung, men jeg digger å jobbe i et åpent landskap. Jeg er kreativ, impulsiv og arbeidsom. Den eneste måten jeg, til en viss grad, har klart å være et oppegående menneske – og ikke minst urette noe som helst i jobbsammenheng – er ved å stå opp, dusje, pusse tenner, ta på skjorte, lage boblevann (vi har sånn boblevannsdispenser på jobben, men hjemme ble det sodastreamer’n), og ikke minst trakte meg kaffe. Ingen joggis eller morratryne her, nei. Det hadde ikke gått.

4. Jeg orker ikke at alle møter skal gå over Teams

Misforstå meg rett. Allerede før pandemien var vi relativt vant til at møter av og til foregikk over Teams eller Zoom, men å kun ha møter over internett orker jeg ikke. Vi sitter og konstant ser på skjermen i timevis allerede. Når jeg endelig skal få litt avbrekk ved å ha et møte, så er jo ikke det å se enda mer intensivt på skjermen det jeg vil gjøre. I tillegg så virker det som at alle tenker at man plutselig kan ha møter om alt mulig nå siden det er så lett å bare ta et videomøte. Kan vi ikke bare ringes litt, eller SMS-es eller mailes? Det funket jo så bra før!

Jeg skjønner at det nok er flere som er uenig med meg om dette, men for oss som jobber i en kreativ bransje, synes jeg det absolutt beste er å komme tilbake fra hjemmekontoret. La oss håpe vi alle er tilbake igjen snart!

Dette innlegget er skrevet av:

Ikke gå glipp av nyttig PR-relatert informasjon.

Case