Når man arbeider med PR er mediene en viktig nøkkelspiller. Da er det utfordrende at medielandskapet er i konstant endring. Her får du en liten oversikt over medielandskapet i Norge, slik at du kan være oppdatert på hva som skjer.
Som følge av digitaliseringen har Norge og resten av verden opplevd at medielandskapet har forandret seg mye. Dette har ført til oppkjøp, nedleggelser og ikke minst nyskapninger. Det har lenge blitt spådd at papiravisene vil forsvinne om kort tid, men på grunn av problemer med å få til lønnsomme betalingsmodeller på nett, har det latt vente på seg.
Lokalavisene holder stand – gratisavisene taper
Selv om det har vært overraskende få aviser som har lagt helt ned driften de siste årene, finnes det noen eksempler. De som kanskje har opplevd dette mest er gratisavisene. Tidligere fantes det gratisaviser i de fleste store byene, men etter en topp i 2012 har antallet gått betraktelig ned.
De siste som har fått lide er Byavisa Sandefjord og Byavisa Moss. De la begge ned driften i desember i fjor. Byavisa Moss meldte derimot at det skulle komme en nettversjon av avisen i stedet, men den virker det ikke som er oppe og går foreløpig.
Før sommeren varslet Avisa Lofoten at det ikke var mulighet for videre drift og at de la ned. I etterkant ble avisa kjøpt opp av Robin Røkke og selskapet Tvisyn AS hvor den ble gjort om til en ren nettavis, hvor det også skal trykkes og utgis et månedsmagasin. Det samme selskapet kjøpte tidligere i år også opp avisen Nordvest-Nytt, men den ble for kort tid siden lagt ned etter flere år med dårlige resultater.
Det har ikke vært noe voldsom etablering av nye aviser de siste årene. Vi må tilbake til 2017 for å finne gode eksempler. Da ble nettavisene Bodøposten, Geita og Rana No etablert, i tillegg til gratisavisen Sørlandsavisen.
Det har også blitt kjøpt og solgt en rekke lokalaviser de siste årene. Noen av de siste vi kan nevne er salget av Sogn Avis til Amedia, og salget av Fædrelandsvennen til Polaris Media.
Fokus på finans
De siste ukene har det stormet mye rundt Morgenbladet og deres eier NHST Media Group. De varslet først kutt i Dagens Næringsliv på 30 millioner, før de varslet kutt på 8 millioner i Morgenbladet. Eieren forklarer kuttene med at de er nødt til å satse mer digitalt, og derfor er nødt til å gjøre omstruktureringer.
I Hegnar Media er derimot hverdagen en helt annen. Trygve Hegnar sine redaksjoner har over tid blitt en stadig større konkurrent for Dagens Næringsliv. Det har de nå tatt videre med lanseringen av finansavisen.no, hvor de skal levere stoff fra alle de ulike redaksjonene. Dette vil antagelig legge ytterligere press på Dagens Næringsliv sin posisjon i dag.
Dagbladet er en annen avis som også ønsker å gå i konkurranse med de etablerte finansmediene med det nye finansnettstedet Børsen. Ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord uttalte da nyheten kom at «finansstoff ikke bare er tall og regneark, det kan også være morsomt og underholdende». Vi kan nok derfor forvente oss en litt annerledes type dekning av finansstoff fra aktøren som tidligere har dratt Se og Hør inn i redaksjonen for en felles satsning på kjendisstoff, og nå har blitt Norges nest mest leste mediehus.
Nedskjæringer i alle bransjer
På tvers av TV, radio, magasiner og aviser har det de siste årene vært mye omstruktureringer og nedskjæringer. For et års tid siden la Bonnier ned flere magasiner, og kuttet de fleste faste ansatte. Dette skjedde etter at Egmont også hadde gjennomført store kutt i flere magasiner. For kort tid siden varslet Egmont på nytt ytterligere nedskjæringer på 10 millioner kroner.
Forrige uke kom også nyheten om at det vil komme store nedskjæringer i NENT Group som blant annet eier TV3, P4 og Viaplay. Her skal det antagelig kuttes mellom 30 og 50 årsverk som ikke vil ramme radio, sport eller parabol. TV2 startet noe lignende i 2016 da de måtte kutte hele 350 millioner frem mot 2020.
Hvordan medielandskapet vil forandre seg de kommende årene er vanskelig å forutsi. Mange aviser har allerede gått imot det mange trodde ville bli en massiv avisdød, og de beveger seg stadig nærmere å finne modeller hvor de kan tjene penger på nett. Det er veldig positivt.
I en tid hvor det derimot stadig settes spørsmålstegn ved pressens objektivitet både av presidenten i USA, og via saker som den med Sofie i VG, vil vi antagelig se en oppblomstring av stadig nye måter å konsumere nyheter på fremover. Vi kommer til å følge med, og vil fortsette å skrive om forandringene vi ser. I neste sak vil vi ta for oss alle de nye alternative «nettavisene» vi ser stadig blir mer delt i sosiale medier.
