I fjor høst sendte jeg en søknad av gårde i retning PR-operatørene. Halvveis i bachelorstudiet skulle nemlig jeg – som vanligvis studerer «PR og strategisk kommunikasjon» ved Høyskolen Kristiania – ut i praksis. På forhånd hadde jeg utpekt praksisperioden som studieløpets soleklare høydepunkt, og motivasjonen var derfor skyhøy. Jeg så frem til nye utfordringer, innsikt og faglig utvikling.
Da jeg skulle velge praksissted fant jeg ganske kjapt ut at jeg ville til et byrå. Kundemangfoldet, tempoet og de varierte arbeidsoppgavene appellerte til meg. Derfor leste jeg meg opp på de ulike byråene, og kategoriserte ulikhetene dem imellom. Da jeg fant ut at PR-operatørene spesialiserer seg på markedskommunikasjon og fortjent omtale, ble jeg umiddelbart nysgjerrig. Fagområdet gikk innunder min kjerneinteresse: Presse- og markedsrelatert PR. At byrået i tillegg var mellomstort, med flere unge ansatte, var også en medvirkende årsak. Det ga en indikasjon på at jeg ville bli godt ivaretatt. Derfor, stikk i strid med skolens anbefalinger, sendte jeg kun én søknad ett sted. Heldigvis fikk jeg griseflaks.
Med oppstart hos PR-operatørene i februar, og nedstenging av Oslo i januar, spøkte det litt for praktikanttilværelsen. Etter lange perioder som «hjemmestudent», var tanken på hjemmekontor også som praktikant, mildt sagt kjip. Da jeg ankom kontoret for min aller første arbeidsdag, ti minutter for sent (det var noe feil med t-banen), var jeg spent på om de neste to månedene skulle tilbringes i guttekollektivet eller på kontoret. Heldigvis ble det i hvert fall ikke bare hjemme. Velkomstkomiteen, bestående av Petter, Siw og Dingo, viste meg rundt i de tomme kontorlokalene, og jeg fikk tildelt både PC, kontorpult og oppgaver. Endelig et sted å dra til. Og selv med såpass få folk på kontoret, presterte jeg å sette meg på sjefens plass i lunsjpausen. For en start!
Den første uken besto for det meste av nye inntrykk, informasjon og noen oppgaver. Jeg skulle bli kjent med byrået, introduseres til diverse prosjekter og delta i møter. Blant oppgavene jeg fikk tildelt var det å oversette en rekke pressemeldinger. Dette har vi aldri gjort på studiene, og viste seg å være mer krevende og lærerikt enn forventet. Jeg forsto at det å skrive om og oversette tekst, er en helt annen kunst enn å produsere tekst, og følte meg dermed litt klokere etterpå. Andre arbeidsoppgaver har blant annet vært å bistå kollegaer med research, kanalvalg og idémyldring samt utføre medieovervåkning. Alt dette har gitt verdifull innsikt og erfaring, og ikke minst ført til en bedre helhetsforståelse av praktisk markedskommunikasjon.
Agendaen de neste månedene er ikke satt i stein. Slik jeg har opplevd byrålivet hittil, er ingen dager like og ting skjer på løpende bånd. Det blir spennende å se hva som skjer videre. I mellomtiden skal jeg arbeide med flere konkrete prosjekter, deriblant et med Sonos, noe jeg tror blir enormt kult og lærerikt. Jeg har store forhåpninger og forventinger for praktikantperioden her hos PR-operatørene, og ut ifra de første to ukene å dømme, er jeg sikker på at den vil innfri. Jeg ser virkelig frem til å lære mer om PR og kommunikasjon og se hva byråverdenen har å by på.
