Vil podkast tjene penger snart?

VGs podkast «Uløst» ble lastet ned over en million ganger. «True Crime»-dokumentaren om Birgitte Tengs-saken ble kåret til Norges beste podkast i 2015, og ble både snakkis og suksess. Suksess på alle mulige måter, bare ikke økonomisk. Blir podkast lønnsomt snart?

Under «den store podkast-dagen», som Medier24 nylig arrangerte, kunne VGs digitalredaktør Ola Stenberg avsløre at inntjeningen på «Uløst» var ca. null kroner. Ikke ett øre tjente landets største avis på en svært hørverdig, velprodusert og spennende podkast. Null.

Regnestykket som ikke går opp. Ennå.

I lys av den, mildt sagt, trøblete inntjeningssituasjonen mediehusene er i, velger VG allikevel å annonsere «Uløst 2». Denne gangen har nemlig Stenberg & co planer om å tjene penger. Og akkurat dette føler jeg illustrerer podkast i Norge anno 2017. Det begynner så smått å se ut til at det lar seg gjøre å få podkast-regnskapet til å gå opp.

Det føles litt overilt å utrope inneværende år til podkastens år, men 2017 blir i det minste året der podkastingen profesjonaliseres og organiseres, skal man tro inntrykkene fra «Den store Podkast-dagen». For i Norge finnes det et mylder av små og store podkaster, og svært få av dem tjener særlig mye penger og er heller ikke spesielt interessante for annonsører. Hvorfor det? Fordi svært få annonsører vet noe særlig om podkast. Selv podkasterne vet ikke spesielt mye om podkast.

Ingen vet noe om podkast

Innsikt og data har lenge vært, og er fremdeles en stor utfordring, når det kommer til podkaster. TV, radio og aviser har sine TNS-målinger som alle kanaler og aviser er enige om. Noe slikt eksisterer ikke for podkaster. VG sier at de har 1,2 millioner nedlastinger av «Uløst». NRK har en rekke forskjellige tall for sin siste suksess «Purk eller skurk» (om Eirik Jensen-saken). Men ingen vet hvor mange som FAKTISK har hørt på disse. For en nedlastning er ikke en lytting. Det kan være det bare er en nedlastning.

Podkastfirmaet Acast har stor suksess i Sverige. De har god innsikt om sine egne podkaster, gjennom sine egne målinger som de selv er enige i. Med disse tallene selger de annonser i en rekke svenske, og noen norske, podkaster. Problemet er jo at det kun er Acast som har samlet seg rundt sine egne målinger. Første skritt for å virkelig finne økonomien i norsk podkast må bli å enes om en måte å måle på. Felles parametere for suksess og fiasko.
NRK har tatt på seg den oppgaven. Under «den store podkast-dagen» fortalte statskanalen at de har satt i gang arbeidet med å utvikle verktøy for måling av podkastlytting. Verktøy de vil dele med alle som ønsker det.

Skjermbilde fra den store podkastdagen i regi av Medier 24.
Skjermbilde fra den store podkastdagen i regi av Medier 24. Foto: Nils Johan Halvorsen

Podkasting modnes

Samtidig har podkasten et kjennskapsproblem. Det viser seg nemlig at 1 av 4 nordmenn ikke vet hva en podkast er. Sannsynligvis er dette folk som ikke bor i en storby og som har lavere utdanning. Slik ståa er nå virker podkasten å være et fenomen med visse elitistiske trekk. Eventuelt litt underground-hipster. Samtidig virker 2017 å bli året der podkasten vil gjennomgå en modningsprosess. Litt den samme som blogg-sfæren gjennomgikk for noen år tilbake.

Ting er ikke så mørkt eller deprimerende for podkasten, som dette innlegget kanskje har tegnet bilde av. Det finnes gode podkastnyheter. Først og fremst er det utvilsomt et stort uutnyttet potensiale i podkasten. I motsetning til radio er ikke podkast et sekundærmedium som surrer i bakgrunnen. Bevisste valg må til for å lytte til podkast, og dem som lytter gjør det aktivt og er åpenbart interessert i tema. I podkasten er det mulig å være detaljert og gå i dybden. I podkasten får folk snakke ut. Kanskje får de snart betalt for det også…

Dette innlegget er skrevet av: