Dagligvarebransjen er uten tvil en av de tøffeste bransjene i Norge. Marginene er små, tilbudene er mange og konkurransen er hard. Samtidig er det også en bransje der det har vist seg vanskelig å skape reelle differensieringspunkter og en kundeverdi som er bedre enn det konkurrentene klarer.
Derfor er det interessant å se at store dagligvareaktører – nesten i fellesskap – har bestemt seg for å bruke teknologi som differensieringspunkt. ICA-kjedebutikken Rimi lanserte i høst sin mobilapp. Her var det lagt opp til at familier kunne lage felles handlelister og få relevante tilbud og oppskrifter basert på dette. Utover dette blir også handlelistene lagt i en rekkefølge som følger varenes plassering i butikk, og på denne måten spiller teknologien en relevant rolle for å gjøre forbrukernes handleopplevelse enklere.
Fra Seoul til Oslo
Nylig oppgraderte kjeden appen til også å ta i bruk smarttelefonenes kamerafunksjon. Denne kan nå brukes til å skanne strekkoder og på den måten lage en handleliste basert på ting du har i hjemmet som begynner å bli tomt. Denne funksjonen kan også brukes til å huske varer du smaker borte og som du gjerne skulle kjøpt selv.
En interessant aktivitet Rimi har gjort for å promotere denne oppgraderingen, er å installere virtuelle handlehyller på Jernbanetorget T-banestasjon i Oslo. Her er det montert opp bilder av handlehyller, fylt opp med produkter man trenger og en QR-kode. Dermed kan de som venter på T-banen ta i bruk smarttelefonen og lage en handleliste, alt mens de venter på banen som skal ta dem hjem.
Konseptet ble opprinnelig tatt i bruk i Sør-Korea, der supermarkedgiganten Tesco installerte lignende handlehyller på T-banestasjoner i Seoul. Der kan de ventende skanne QR-kodene og få varene levert direkte hjem på døren.
Kommunikasjon til funksjon
En annen storsatsing på app-fronten er Rema 1000s ”middagsplanleggeren”. Appen lar kundene velge middagsretter fra Remas database og sette opp sin egen ukemeny. Disse menyene blir omgjort til ingredienser, og forbrukeren kan dermed lage en handlelapp basert på det man ønsker å spise til middag. Appen støtter opp under kjedens aktiviteter i andre kanaler og skal være med på å ta eierskap til middagsinnkjøpene.
Begge disse løsningene er gjennomarbeidede, og kan i stor grad ses på som nyvinninger på det norske markedet. At slik teknologi utvikles og drives av dagligvarebransjen, kan i mange henseende ses på som litt overraskende. Imidlertid gir det også mening, fordi et tøft konkurranselandskap fordrer at aktørene i landskapet må tørre å satse og tenke nytt. Det mest positive med denne utviklingen er imidlertid ikke utviklingen av teknologien i seg selv, men det konseptene bak teknologien symboliserer.
Funksjonaliteten som ligger i disse appene viser at dagligvarekjedene i større grad evner å tenke relevans i sin kommunikasjon. De har gjennom dette vist at de ønsker å spille en relevant rolle i forbrukernes liv – en rolle som ikke kommer fra ukentlige DM-er og priskommunikasjon, men som heller oppstår når kjedene er med på å gjøre forbrukernes hverdag enklere. På den måten blir forbrukerne frigjort til å bruke tid der de egentlig har lyst til å bruke tid.
Og tro det eller ei, men det er ikke i en dagligvarebutikk.
