Jon Risdal er forfatter av boken Unnskyld! Legge seg flat eller stå oppreist. Som retoriker, siviløkonom og forfatter tar han et oppgjør med næringslivstopper, virksomheter og andre kjente personligheter. Hvorfor sier vi unnskyld når vi ikke mener det?
Unnskyld! er aktuell både for privat og offentlig sektor. Boken handler om offentlige unnskyldninger i media, samtidig som Risdal gir eksempler på hva ordet unnskyld betyr når krisen er som størst.
– Hvorfor har du skrevet en bok om unnskyldninger?
– Jeg begynte å skrive denne boken basert på personlige erfaringer, men Manuela Ramin-Osmundsen-saken bidro også. Vi opplever stadig utglidninger hvor det begynner med et «nei, jeg har ikke gjort det». Først etter noen dager får vi et «kanskje», før innrømmelsen kommer til slutt. Hvorfor sier vi ikke unnskyld med en gang?
Troverdighet er essensielt
– Hva er det viktigste man gjør når man ber om unnskyldning i offentligheten?
– En god unnskyldning viser at vi er likeverdige som mennesker. Det går an å gjøre feil, og så går det også an å komme seg videre i livet. Vi må tørre å vise at vi ikke er perfekte. Boken inneholder gode tips til selvhjelp og til å gi unnskyldningen større troverdighet enn den har i dag, fortsetter Risdal.
Risdal anbefaler journalister, politikere og næringslivsfolk å lese boken, som er en politisk analyse, men også en selvhjelpsbok som passer for folk flest. – Jeg vil også anbefale PR-medarbeidere å lese boken. Målet mitt er å gjøre noe med disse ”liksom-unnskyldningene”. Jeg føler meg lurt, sier Risdal.
Det sterkeste ordet i det norske språk
Risdal hevder at offentlige personer sier for mye unnskyld. Han mener også at unnskyldningene er for halvhjertede.
– Et av mine store mål med denne boken å få offentlige personer til å si mindre unnskyld. Det er for mye uekte eller halvgode unnskyldninger som minner mer om forsvarstaler enn et reelt ønske om tilgivelse. Vi bruker det som en greie fordi vi vet at unnskyldninger er noe av det sterkeste med språket – vi tror at ballen blir lagt død når vi beklager oss, sier han.
Forfatteren har tatt for seg flere aktuelle temaer innen næringslivet, men også i politikken. En av sakene han kommenterer er FrPs håndtering av Birkedal-saken. Adecco får også gjennomgå.
Les mer: Slik håndterer du kriser i sosiale medier
Skam og skyld hindrer unnskyldninger
– Har du et godt eksempel på en dårlig unnskyldning?
– Både FrP og Adecco kunne kommet seg unna mediekjøret, tror jeg. Enten har du gjort det, eller så har du ikke gjort det. Har du ikke – avvis det på en trygg og troverdig måte. Har du gjort det – be om unnskyldning like troveredig og legg ballen død. Jeg tror at folk ser opp til dem som står med rak rygg og innrømmer at de har gjort noe galt, tar ansvaret og gjør opp for seg. Grunnen til at vi ikke orker å be om unnskyldning, er enten fordi vi er redde for skam og skyld eller fordi vi er usikre på hva effekten av unnskyldningen blir. Å be om unnskyldning er et sjansespill, sier han. Likevel viser mye empiri at vi lander trygt med den ekte unnskyldningen.
Forfatteren mener at når de ”halvdårlige unnskyldningene” begynner å strømme, bør journalister begynne jobben med å finne ut hva vedkommende ønsker tilgivelse for. Hva har han gjort, helt konkret? Mot hvem? Hva kommer han til å gjøre?
– Hensikten med å si unnskyld for næringstopper er å legge ballen død og komme seg videre. De gjør alt de kan for å få folk til å glemme og tyr da til unnskyldningen som siste utvei. Mye av dette er mediedrevet, noe PR-byråer og journalister er enige med meg i. Vi har noe som heter ”journalismen”, som er ideologien om at journalister både er anklagere og dommere. Når journalisten har fått det han vil ha, er han ferdig med saken. Det er på dette tidspunktet at journalistene burde begynt å stille spørsmål, avslutter Risdal.
Her er Risdals fem tips til en god unnskyldning:
• Ikke bruk «hvis» eller «men». Ekte unnskyldninger inneholder ikke forbehold.
• Vær aktiv, ikke passiv i formen. Si «jeg gjorde det», ikke «det har skjedd»
• Ikke spør hva du kan bidra med av kompensasjon, men foreslå noe konkret. Vær generøs!
• Hold deg til saken og sørg for at den andre får sagt det han mener
• Husk at det er din motpart som er i sentrum, ikke din dårlige samvittighet.
Jon Risdal er forlagsredaktør, siviløkonom og har en master i retorikk. Han har også skrevet boken Hersketeknikk – en slags håndbok sammen med Hilde Sandvik.
