Vi har tidligere skrevet om hvordan man kan bruke spørreundersøkelser for å få presseomtale. I forlengelsen av dette er det også viktig å ha noen tanker om hvordan man presenterer spørreundersøkelsene for journalisten. Gjør man dette på en god måte kan man sikre seg den presseomtalen man ønsker.

Her kommer bakgrunnsnotatet inn. Bakgrunnsnotatet er et velkjent, og godt brukt verktøy for å gjøre journalistens jobb enklere. Da man som journalist ofte har en meget hektisk hverdag er det ikke alltid at man har tid til å gå igjennom et excell-skjema på jakt etter de gode vinklingene.

Her kan imidlertid kommunikatorene gjøre mye av jobben enklere ved å legge ved et dokument med det man selv ser som de viktigste funnene i undersøkelsen. Her er fem tips til hva man burde tenke på ved utforming av bakgrunnsnotatet:

1) Hvem, hva, hvor

Når man utarbeider bakgrunnsnotater er det viktig at man er klar på faktaene i undersøkelsen. Hvem er den utført på vegne av, hvem er respondentene, hvor mange har svart, er den representativ, hvordan er den gjennomført og hvor i landet? Svarer man på disse spørsmålene er man med på å heve troverdigheten til det man presenterer, og dermed gjør man også jobben enklere for journalisten som eventuelt skal få aksept for saken i egen redaksjon.

2) Tenk hovedbudskap

Tenk over hvilke hovedbudskap din virksomhet har, og hva fra undersøkelsen man er tjent med å fremheve når man lager en oppsummering. Det er viktig at man i denne sammenhengen klarer å være konsistent gjennom oppsummeringen og sikre at de ulike elementene bygger oppunder hverandre.

3) Pass på subjektivitet

Imidlertid er viktig å passe på å klare å holde en objektiv tilnærming til oppsummeringen av undersøkelsen. Journalisten kommer til å sjekke opp punktene, og hvis det viser seg at du har tøyd resultatene i undersøkelsen og brukt statistikken på en misvisende måte kan man fort komme i en uheldig situasjon. Dette kan ødelegge forholdet til journalisten, og i verste fall føre til et negativt medieoppslag.

4) Nøytralt, men godt, språk

Når man snakker om subjektivitet er det også viktig at man tenker nøye over de formuleringene man velger å benytte. Her det viktig at disse ikke farges av personlige meninger, og at man f.eks unnlater å vurdere stoffet på vegne av journalisten. Formuleringer a lá et interessant funn er.. burde man være forsiktig med.

5) Avklar begrepsbruk

Gjennomfører man undersøkelser på vegne av virksomheter som har en klar fagsjargong kan det være lurt å gå gjennom begrepsbruken i undersøkelsen og definere begrepene man bruker. Gjennom å klargjøre for betydningen av spørsmålene for journalisten kan man sikre seg mot potensielle misforståelser og mistolkninger av resultatene.

Når det kommer til å påvirke kjøpsbeslutninger er nettet nå viktigere enn venner og familie. Dette viser en ny studie fra Fleishman-Hillard.

Beslutninger påvirkes av en rekke faktorer. Tradisjonelt sett har man delt disse faktorene opp i egen holdning til beslutning, andres holdning til beslutning og hvorvidt man fysisk er i stand til å fatte beslutningen. F.eks vil det ikke hjelpe om du og andre er positive til å ta en beslutning om å dra på sykkeltur hvis man ikke har en sykkel.

Tillit, tilgjengelighet og latskap

Dette gjelder i høyeste grad for kjøpsbeslutninger. Studier av hvordan forbrukere tar beslutninger har vært en av de høyest prioriterte områdene innenfor markedsforskning. Her har spesielt forskning på hvem som påvirker forbrukeren vært prioritert.

Det man har funnet ut gjennom dette er at man ser en tendens til at næreste omgangskrets har klart høyest påvirkningskraft når det kommer til kjøpsbeslutninger. Årsakene til dette er ikke forskerne helt enige om, men trolig er det en kombinasjon av tillit, tilgjengelighet og latskap. Ny forskning viser imidlertid at man kanskje må forkaste denne teorien.

Ønsker å få sin mening hørt

I en ny studie utført av Fleishman-Hillard på innbyggere i Canada, Frankrike, USA, Kina, Tyskland, Japan og Storbritannia viser at den stadige fremveksten og utbyggingen av nettet er i ferd med å endre det markedsførere har tatt for gitt i flere tiår.

”The Digital Influence Index” er en årlig undersøkelse som gjennomføres for tredje året på rad. Årets undersøkelse viser for første gang at internett (ikke inkludert e-post) nå har større påvirkningskraft på forbrukere enn venner og familie. Selv om forskjellen bare tipper marginalt i retning av nettet har man gjennom de tre årene undersøkelsen har vært utført sett en voksende trend til at forbrukere tenderer til å benytte nettet som hovedkilde i forkant av kjøp.

Et 2010-studie utført av Deloitte og Touch viser at så mye som 80 prosent av alle kjøp kan sies å være påvirket av online kundeanmeldelser. Til sammenligning viser den samme studien at 70 prosent oppgir at de deler synspunkter om produkter på nettet.

SEO viktigere enn SoME

Sett i lys av dette ser man også det potensielle kommersielle potensialet som ligger i å investere egen virksomhets innsats på nettet. Et aspekt her er selvsagt sosiale medier og hvordan man fasiliterer for dialog mellom potensielle kunder og egen virksomhet. Et annet, og kanskje viktigere, punkt er at dette synliggjør behovet for å tenke søkemotoroptimalisering i det innholdet man legger ut på nettet. Man kan ha så mye god brukerdialog man bare vil, men hvis det ikke kommer opp i organiske søk sitter man på en uutnyttet ressurs.

Dette betyr at man som virksomhet er nødt til å være seg bevisst de ordene man bruker, både i sosiale og egne medier. På den måten sikrer man at din virksomhets innhold blir funnet, og at man gjennom dette potensielt kan påvirke kjøpsbeslutninger.

Les mer: Slik søkemotoroptimaliserer du pressemeldinger

Ukens kudos går til en amerikansk nettbutikk som tok vindushoppingen tilbake til gata.

Vindushopping, løslig oversatt fra engelsk, er en aktivitet som for mange skaper både inspirasjon og frustrasjon. Inspirasjon fordi man kan finne fine og spennende produkter, frustrasjon fordi man kanskje ikke alltid har råd til dem. Likevel er det en «handlemåte» som har vært gjeldene over lang tid.

De siste årene har imidlertid mye av denne shoppingen blitt digital. Med den stadige fremveksten av digitale nettbutikker har mange flyttet frustrasjons- og inspirasjons-biten til pc-skjermen. Dette var trolig også noe av årsaken til at da den amerikanske nettbutiken Net A Porter skulle lansere sin nye kolleksjon fra Karl Lagerfeld valgte de å ta den digitale vindushoppingen tilbake til gata. Noe de gjorde med stor suksess. Resultatet ser man under.

Svært mange bedrifter har etter hvert inntatt Twitter. Muligheten for å nå ut til mange med sitt budskap samt interaksjon med kunder og brukere gjør mikrobloggen til et nyttig verktøy i hverdagen. Men mye kan gå galt på 140 tegn. Bare spør McDonalds og Qantas Airways.

Twitter et sted man kan miste fullstendig kontroll over egen merkevare. Man kan tross alt ikke bestemme hva folk skal prate om, ei heller hva de skal mene om ting. Det har en rekke virksomheter smertelig fått erfare, og i denne artikkelen tar vi for oss fem eksempler på hvor galt det kan gå når bedrifter ikke tenker nøye gjennom hvordan de opptrer i de sosiale mediene.

Fristet med toalettmappe – slaktet av kundene

Det finnes ingen snarveier til godt omdømme. Det fikk det australske flyselskapet Qantas erfare i fjor høst. Virksomheten var den gang rammet av en rekke streiker, og da det i oktober satte 600 fly på bakken som følge av brudd i forhandlingene med de ansatte, ble mer enn 70.000 passasjerer rammet.

For å komme på godfot med kundene sine iverksatte Qantas en PR-kampanje på Twitter, hvor de ba folk om å beskrive sin drømmeluksusreise. Innleggene skulle merkes med hashtaggen #QantasLuxury og innsenderne kunne være med i trekningen av en pysjamas og en toalettmappe.

Med tanke på de massive problemene i forkant av kampanjen, var det kanskje ikke rart at stuntet feilet så til de grader. Virksomheten fikk riktignok inn en rekke svar, men svært få av disse var positive. Tvert imot responderte sinte og frustrerte kunder med kritikk og sarkasme.

«#QantasLuxury – when the passengers arrive before the couriers delivering the lockout notices do», kommenterte twitterbruker @GrogsGamut tørt, mens Mark Colvin (@Colvinius) i ABC Radio skrev:

«Getting from A to B without the plane being grounded or an engine catching fire. #qantasluxury”.

Qantas’ Twitter-kampanje spredte seg som ild i tørt gress, og i løpet av et par timer var den akk så belastede hashtaggen brukt hele 22.000 ganger. Qantas forsøkte å ta det hele med et smil, om enn et noe anstrengt:

«Med denne hastigheten kommer vår #QantasLuxury konkurranse til å ta år å bedømme», twitret flyselskapet senere samme dag. Hashtaggen lever for øvrig fortsatt.

Fingernegler i burgeren

Også McDonald’s har fått erfart at Twitter-promotering kan gå fryktelig galt. Virksomheten opprettet nylig hashtaggen #McDStories og linket den opp til historier fra sine underleverandører. En av tweetene fra burgergiganten lød som følger:

“Meet some of the hard-working people dedicated to providing McDs with quality food every day #McDStories”.

Responsen var stor, men tvilsomt den McDonald’s hadde håpet på. Misfornøyde kunder kapret nemlig hashtaggen og begynte å fortelle horrible historier om sine opplevelser i burgerkjedens restauranter.

«Jeg har ikke vært på McDonald’s på flere år, jeg vil heller spise min egen diaré», rapporterte en twitterbruker. En annen skrev: «Jeg gikk inn på McDonald’s og kunne kjenne diabetes type 2 hengende i lufta og kastet opp».

Andre brukere fortalte om funn av fingernegler i burgeren og matforgiftning etter besøk hos burgerkjeden.

Huffington Post har samlet noen av de mange Twitter-kommentarene som ble publisert, og har du mage til det kan du lese de her.

Donasjon betinget retweeting

Nettsøketjenesten Bing har tidligere gjennomført suksessrike kampanjer, som den i samarbeid med rapperen Jay-Z. Da de skulle samle inn penger til ofrene etter tsunamien i Japan i april i fjor fikk de imidlertid kjenne Twitters vrede på kroppen. Bing lovet nemlig å gi én dollar for hver retweet de fikk av følgende melding:

Trolig var det faktumet at donasjonen var begrenset oppad til 100.000 dollar som fikk det til å renne over for en rekke twitterbrukere. Bing ble beskyldt for å utnytte katastrofen i Japan til egen vinning. Uansett om så var tilfelle, eller om virksomheten handlet i beste mening, måtte de krype den lange veien til korset noen timer senere og beklage. Samtidig donerte de 100.000 dollar til saken.

Krasse beskyldninger fra sinte feminister

Kondomprodusenten Durex i Sør Afrika er angivelig kjent for å holde en løs og ledig tone på Twitter, hvor de slett ikke er fremmed for å publisere en vits i ny og ne. Én av vitsene ble imidlertid tung å svelge for flere.

Blant de som reagerte sterkest var feministgruppen @FeministsSA, som gikk langt i å beskylde Durex for å støtte vold mot kvinner. Deretter oppfordret de til en boikott av virksomheten.

Først forsøkte Durex å forsvare vitsen ved å vise til historikken sin; de hadde tross alt publisert en rekke vitser på Twitter tidligere. Men det hjalp lite. Snarere tvert imot førte det til enda flere reaksjoner. Til slutt måtte Durex gjøre som mange andre, og beklage sin tidligere tweet.

Røde Kors på fylla?

Til slutt tar vi med et eksempel på hvordan unngå en potensiell Twitter-krise. Følgerne til Røde Kors i USA kunne i februar i fjor lese følgende melding fra organisasjonen:

Dogfish Head er et bryggeri hjemmehørende i Delaware i USA

Tweeten lå ute en time før den ble slettet. Det skulle vise seg at det var en av de ansatte, som jobbet innen kommunikasjon på sosiale medier, som sto bak meldingen. Den var ment publisert fra hennes personlige konto, men ved en glipp endte Røde Kors opp som avsender.

Tweeten ble fanget opp av en del bloggere, men før hendelsen rakk å utvikle seg til en alvorlig PR-blemme, responderte Røde Kors med følgende melding:

Bryggeriet Dogfish Head, som ble omtalt i første tweet, fulgte opp med å oppfordre alle sine følgere på Twitter til å donere til Røde Kors. Organisasjonen kom fra hendelsen uten skrammer, og den uheldige ansatte fikk beholde jobben sin.

Direktør for sosiale medier i American Red Cross, Wendy Harman, oppsummerte episoden på følgende måte overfor nettstedet Mashable:

- Vi er en organisasjon som håndterer livsendrende katastrofer, og dette var ikke en av dem. Dette var bare en liten tabbe.

Gode råd om sosiale medier finner du her.

Augmented reality (AR) er en, for mange, ny teknologi som via smarttelefonens kamera tar virkeligheten og gjør den litt mer nyttig. Men hvor nyttig er det egentlig i merkevaresammenheng?

For å ta det første først. Augmented reality må sees på som et verktøy, en kommunikasjonskanal og ikke spesielt mye mer. Imidlertid er det en kommunikasjonskanal som gir noen spennende muligheter, spesielt knyttet til interaksjon mellom i utgangspunktet statiske produkter, og de litt mindre statiske brukerne.

Kyr på frokostbordet

Det tekniske aspektet ved denne teknologien er i mange tilfeller ganske komplisert. Men enkelt forklart så dreier det seg om å bruke kameraet på en smarttelefon, en app og en flate som er definert for AR-bruk. Hvis man har disse elementene så vil man, på telefonskjermen, få opp virkeligheten slik vi kjenner den, men også med noen animerte elementer.

Ett nå ganske velkjent norsk eksempel på dette er melkekartongene til Tine. Meierigiganten har i disse dager lagd en app for Android og iPhone. Denne appen gjør det mulig å få opp kuer fra eget nærområde, gressende på frokostbordet.

Saken fortsetter under videosnutten:

Dette grepet er en del av Tines kampanje for å vise at forbrukernes melk nå kommer fra deres egne nærområder. Poenget med kampanjen er å blant annet å skape en følelse av lokal stolthet blant forbrukerne, og samtidig skape en nærhet til melken man drikker. I forlengelsen av dette må man si at en AR-løsning her spiller rett inn i resten av konseptet. Gjennom å bringe kuene hjem til forbrukernes frokostbord lykkes Tine med synliggjøre formålet med kampanjen på en ny og morsom måte.

Digital stue

En annen aktør som en slik løsning kunne passet for er det svenske møbelvarehuset IKEA. Under er en demo-video designet av en student ved Universitet i Greenwich. Studenten viser her hvordan IKEA kunne tatt i bruk AR-teknologien gjennom en løsning som lar forbrukeren innrede sin egen stue digitalt og kjøpe de produktene som passer inn.

Saken fortsetter under videosnutten

Begge disse løsningene må sies å være gode løsninger da de gjennom å bruke AR-verktøyet bygger opp under den generelle kommunikasjonen og tar sikte på å bygge på de dimensjonene merkevaren fra før besitter. Dette må, som ved all bruk av nye verktøy, sies å være hovedkriteriene for hvorvidt man skal ta i bruk ny teknologi.

Uansett hvor spennende den måtte virke.

Har du noen gode eksempler på bruk av augmented reality?

Med et voksende publikum og en teknologi som blir stadig mer sømløs, er sosiale medier klare for framtiden. På Social Media Days i Oslo kan du finne ut hva som har blitt gjort, og hvor bransjen står i dag.

Neste uke er det klart for en av Norges største konferansene innen sosiale medier. Oslo-firmaet iQualify har avholdt en rekke kommunikasjonsseminar, og innledet på samme tid i fjor ”Oslo Facebook Event” i storslåtte omgivelser på Colosseum kino.

Sammen med Kampanje, gjentar de Oslo Facebook event i år, men utvider arrangementet med en dag – og blir til Social Media days 2012. Konferansen vektlegger bedriftspresentasjon og erfaringsutveksling. Aktører som NAF og DNB vil dele sine erfaringer med satsning på sosiale medier. Det knyttes store forventninger til Ola Mattisons presentasjon. Han er creative director i Facebook-byrået 7Billion i Stockholm. Han vil dele sin oppskrift på ”å rekruttere leads og bygge sterke varemerker på Facebook”

I dag går også Confex kurs ”Sosiale medier – fra hype til praksis” av stabelen. Markedet for sosiale medier øker stadig i Norge, og med stadig bedre statistikk å vise til er dette satsningsområdet noe vi kun har sett starten av foreløpig.

Facebook er en av de største premissleverandørene innen sosiale medier, og Account Executive Facebook Nordics, Petter Høie, vil på Social Media Days presentere under tittelen ”Facebook Marketing” – og her vil siste nytt fra selskapet bli presentert, forhåpentligvis med rikelig tallmateriale til. Parallelt med fjorårets event, foregikk Facebooks Key Client Summit i Dublin, hvor såkalte sponsored stories ble lansert:

Saken fortsetter under videoen

Etter innføringen av dette har Facebook gått tungt ut, og forklarer sin bruk av reklame ved hjelp av lettfattelige illustrasjoner og forklarende videoer. Facebook har også nylig gjort store endringer i brukeropplevelsen. Med innføringen av Facebook timeline, er din profil blitt en tidslinje som presenterer hendelser i livet ditt fra fødselen av.

Allerede i november 2010 lanserte Memolane sin tjeneste, som er lik Facebooks timeline i utforming og design, men samler info fra alle sosiale nettverk i din tidslinje. Kort tid etter at den etterlengtede Spotify-integrasjonen kom til Memolane, var Facebook klar med sin fullstendige integrasjon av musikktjenesten. Nå kan du spille av låter fra nettleservinduet direkte i programmet som kjører i bakgrunnen. Facebook-opplevelsen blir langt på vei sømløs.

Facebook er stadig i endring, og vil nå det neste steg ved lansering av actions. Med en aktiv brukermasse på over 800 millioner på verdensbasis, og 2,5 millioner på norgesbasis er Facebook en av de lettest tilgjengelige markedsførings- og kommuniksjonskanalene, og et ubestridt hovedverktøy i SoMe-satsningen til mange virksomheter.

Social media days vil oppsummere et spennende fjorår på sosiale medier i Norge – og resten av nettverdenen. Der det tidligere har vært preget av presentasjon og nye løsninger på slike arrangement i Norge, har mediet nå vært brukt en stund, og er moden for en mer analytisk fremferd. Før og etter foredragene er det derfor satt av tid til debatter, og årets Facebook-side skal kåres.

Vi kommer til å være tilstede, og vi sees kanskje under hashtagen #SMD2012?

Endringene i medielandskapet har klare konsekvenser for de som arbeider med PR og kommunikasjon. PR og marketing-programvare-utviklerne Vocus presenterte forrige uke fem måter utviklingen påvirker PR-bransjen på.

Vocus sin State of the media-rapport viser hvordan endringene i medielandskapet påvirker måten alt fra hvilke typer innhold man burde tilby, til hvordan man opprettholder og skaper medierelasjoner på en best mulig måte.

Mer enn bare tekst

En klar konsekvens av medieutviklingen er behovet mediene får for å differensiere seg, gjennom annet enn nyhetssaker. Ofte holder det ikke å ha de største nyhetene, da disse vil spre seg gjennom medieverden som ild i tørt gress, man må i stedet tilby det beste innholdet. Dette betyr at mediene i større grad enn tidligere etterspør ytterligere innhold utover den klassiske pressemeldingen. Bilder, video, grafikk og lyd kan være med å gjøre en god historie til en unik historie, og på den måten komme både kilde og journalist til gode.

Innsalg fortsatt viktig

Sosiale medier har kanskje ikke ført til at båndene mellom journalister og kommunikatorer har blitt sterkere, men det har hvert fall ført til at de i større grad er klar over hvem hverandre er. Man har gått fra å være grupper som har lite å gjøre med hverandre på privaten til å bli mennesker som diskuterer alt fra innvandring til bolleoppskrifter på twitter. Dette betyr imidlertid ikke at man som PR-arbeider skal anse barrierene for å få saker på trykk som lavere enn tidligere. I følge rapporten er medieinnsalget fortsatt noe av det viktigste for å sikre gjennomslag i mediene, og man må ikke tro at dette skal bli enklere selv om man kjenner til hverandre fra tidligere.

Unngå innsalget via SoME

Ett punkt som spesifiseres i forhold til innsalg er at man skal være meget forsiktig med å bedrive medieinnsalg via sosiale medier. En undersøkelse i rapporten viser at kun to prosent av journalistene foretrekker at kommunikatorer henvender seg til dem på denne måten, til sammenligning foretrekker hele 80 prosent å få informasjon via e-post.

Høyere krav til teknologi-kjennskap

Stadig flere av riksmediene får utviklet løsninger tilpasset smart-telefoner og nettbrett, dette betyr at kommunikatorene må legge ressurser i å gjøre seg kjent med disse løsningene, og hva som gjør disse unike. Her trenger man både kjennskap til de tekniske løsningene, og til hva nettbrettredaksjonene anser som gode saker når det kommer til innhold og format.

Gjør det enda enklere

Stadig mindre marginer for mediehusene fører til mindre fast ansatte journalister og større krav til de gjenværende. Dette betyr derfor at man som kommunikatorer bør ta sikte på å gjøre journalistenes jobb som lett som mulig, hvis man ønsker å få sine saker på trykk. Dette krever en meget god forståelse for det indre livet i redaksjonene, samt forståelse for journalistenes interesser og fagområder.

Ukens kudos går til en kjent merkevare som skapte et flammende facebook-engasjement gjennom ett enkelt grep.

Mini Morris Belgia har over tid hatt en klar strategi på bruk av sosiale medier. Gjennom synelig tilstedeværelse på både Facebook og Twitter har bilprodusenten lyktes med å engasjere både eksisterende og potensielle kunder. Nå ønsket de å øke antallet relevante fans på sin facebook-side.

Under et kjent motorshow i Brüssel satt de derfor opp et Mini på en rampe, kun holdt oppe av et rep. Under repet var det en ildkanon som avfyrtes hver gang noen trykket på like-knappen på bilprodusentens belgiske facebook-side. Den som fikk flammen til å kutte repet vant bilen. Resultat ser man under:

Pressekonferanser er en effektiv måte å nå ut til flere medier samtidig på, men bare av og til er det den riktige måten.

En pressekonferanse kan være en effektiv måte å nå ut med et budskap på. Den kan skaffe deg redaksjonell omtale, synliggjøre både produkt og bedrift og samtidig virke relasjonsbyggende ved at bedriften får mulighet til å snakke med journalister innenfor sitt eget virkeområde.

Men journalister er som oftest svært presset på tid, så skal du først invitere dem bør grunnen være god. Det sier rådgiver Madeleine Vehre Strangel i PR-operatørene.

– Man bør aldri arrangere lange pressekonferanser med mindre man faktisk er nødt til det. Ved større hendelser, som for eksempel jubileer, kan det være riktig å innkalle til en pressekonferanse. Men skal du bare lansere et nytt produkt, er det ikke særlig lurt å stå og snakke om det i timevis. Til det er ikke journalistene interessert nok, med mindre produktet er veldig spennende, sier Vehre Strangel.

Hun mener det er viktig at man respekterer journalistenes tid. Å sette av større deler av dagen til å sitte og høre om en ny type kjeks eller brus, er noe de færreste av dem har anledning til.

– Ett grep kan være å la pressekonferansen handle om noe mer enn bare et produkt. For eksempel kan det å tilby et relevant og interessant foredrag i tillegg være noe som kan styrke interessen, sier Vehre Strangel.

Det starter med presseinvitasjonen

Gründer og partner i PR-operatørene, Øystein Bonvik, har sammen med BI-professor Peggy Simcic Brønn skrevet boken ”Virksomhetens stemme”. I denne omtaler Bonvik blant annet det å skrive en god presseinvitasjon, som han mener skal balansere to hensyn. På den ene siden må den kunne fortelle noe som er spennende, men på den andre må den ikke avsløre så mye at journalisten ikke gidder å møte opp.

– Det holder ikke å påpeke at ”tro meg, dette blir spennende”. Du må konkretisere hva som vil komme ut av arrangementet, i de fleste tilfeller hva man vil få svar på. Og man må krydre med hva som vil bli gjort tilgjengelig av informasjon, intervjuobjekter og illustrasjonsmuligheter, skriver Bonvik.

I presseinvitasjonen bør det videre også klargjøres om det dreier seg om et arrangement skreddersydd for journalister eller om det er et arrangement laget for et annet formål enn å informere pressen.

Ikke inviter alle

– Et annet viktig punkt er å definere målgruppen for det du ønsker å fortelle og bare invitere de relevante mediene og journalistene, sier Madeleine Vehre Strangel. – Undersøk om journalistene du inviterer faktisk kan ha en interesse av det du vil prate om. Et ekstremt eksempel på en tabbe her vil være å invitere teknologipressen til et skjønnhetsarrangement, smiler hun.

Ofte holder det ikke bare å sende en invitasjon per e-post. De fleste journalister mottar flere titalls slike hver eneste dag, både pressemeldinger og ulike former for invitasjoner. Skal man sikre interessen er man nødt til å følge opp, gjerne per telefon.

– Send en påminnelse et par dager før du skal gjennomføre arrangementet. I en travel hverdag er det lett å glemme ting man tidligere har sagt ja til. En hyggelig påminnelse enten per telefon eller e-post kan være en lur idé.

Vær tilgjengelig for journalistene

Vehre Strangel mener det også er viktig å styre forventningene sine hva oppmøte angår. Det er ikke mange som klarer å fylle et rom med journalister.

– Det er slett ikke sikkert at oppmøtet svarer til påmeldingslista. Det kan fort være frustrerende for deg som holder pressekonferansen, men noen vil gjerne falle fra samme dag som arrangementet går av stabelen, og det uten verken å gi noen begrunnelse eller beskjed. Her er det mye som kan spille inn, bl.a. sykdom, stress, glemsomhet eller andre hendelser som får forrang, sier hun.

Men når journalistene først er på plass og sitter klare med kamera, penn og notisblokk, må du også evne å ta vare på dem. – Vær tilgjengelig både før, under og etter pressekonferansen, er Vehre Strangels klare oppfordring.

– Jeg opplevde en gang at en kunde gjorde seg utilgjengelig hele dagen etter en pressekonferanse. En journalist som forsøkte å få tak i noen bestemte bilder ble da veldig frustrert. Nå løste det seg riktignok i dette tilfellet, men om du ikke er tilgjengelig, kan det få konsekvenser. Enten i form av en mindre sak, en mindre bra sak eller i verste fall at hele saken droppes, advarer PR-operatørenes rådgiver.

Fem tips for en vellykket pressekonferanse: 

1. Respekter journalistenes tid – ikke inviter til pressekonferanse om du ikke må.

2. Inviter kun journalister som er relevante til temaet for pressekonferansen.

3. Følg opp invitasjonen med en påminnelse.

4. Vær tilgjengelig både før, under og etter pressekonferansen.

5. Styr dine egne forventninger – regn med frafall.

En av de mest klassiske og lengstlevende plattformene for digital nyhetsformidling – nyhetsbrevet – sitter inne med mye potensiale, men får først effekt når det blir brukt riktig og flittig. 

Noe av det viktigste med et B2B-nyhetsbrev, er at innholdet man sender ut er relevant for mottakerne. Legg derfor en del tid og ressurser i å skape til et nyhetsbrev som faktisk blir lest. Send ut spørreundersøkelser noen ganger i året, for å se hva som fungerer og hva som ikke fungerer i nyhetsbrevet ditt. Be om aktiv respons på nyhetsbrevet fra dine mottakere, og engasjer dem gjennom dialog. Inkluder noen av spørsmålene og svarene du får – og vis at flere leser og viser interesse for innholdet i nyhetsbrevet ditt.

Klar strategi

B2B-tilnærmingen til nyhetsbrevet kan ofte være svært forskjellig fra B2C-nyhetsbrevene. Der det i sistnevnte fokuseres på direkte salg og produktnyheter, kan du med B2B-varianten av et nyhetsbrev markere deg som en viktig ressurs for din abonnent, og bygge firma-relasjoner på en enkel måte. Hva vil du oppnå, og hvordan vil du oppnå det? Nyhetsbrevet kan bli ryggraden i din satsning på nett.

Det er mange grep man kan gjøre for å endre nyhetsbrevet. Har du et aktivt nyhetsbrev allerede, er det viktig å gjennomgå hensikt og resultater jevnlig. Om du vurderer å starte med et nyhetsbrev, kan det være lurt å sette opp en strategiplan på forhånd. For å få inspirasjon: Les vår guide med både tips til form og innhold, for nyhetsbrev i en B2B-setting.

Raskt og konsist

Det går kort tid fra mottakeren åpner nyhetsbrevet ditt, før det leses, lukkes eller kastes. Sørg for å ha korte og informative tekster. Selg inn saken din best mulig, på kortest mulig tid. I en travel hverdag, skal det litt til for at noen vil stoppe opp ved akkurat ditt nyhetsbrev og dine nyheter. Gjør det verdt nettopp en gjennomlesning i løpet av en hektisk arbeidsdag.. En sak i nyhetsbrevet bør ikke være på mer enn 250 ord, før du bør linke tilbake til din egen nettside. Gjør navigeringen enkel for de som kommer til nettsiden din fra nyhetsbrevet.

Har du flere artikler i nyhetsbrevet, bør du tenke på å inkludere en innholdsfortegnelse.

Skap godt ry

Ved å tilby gode ressurser, tips, triks og råd i nyhetsbrevet, vil leserne med stor sannsynlighet vende tilbake til nyhetsbrevet. Brevene kan brukes som referanse til senere, og vil forhåpentligvis bli et høydepunkt i en ellers så kaotisk innboks. Vis til dine egne best practice-løsninger på diverse problemer. Får du flere spørsmål rundt en spesifik sak er nyhetsbrevet en perfekt anledning til å adressere dette. Slik kan du komme kundene i forkjøpet, og være tidlig ute med løsninger på deres problemer, kanskje til og med før de opplevde dem.

How-to-guider og historier fra virkeligheten er også perfekte elementer for et B2B-nyhetsbrev. Her kan du vise fram dine meritter, og samtidig gi noen gode råd. Innehar du for eksempel rekorden for flest antall visninger på en jobbannonse på FINN kan nyhetsbrevet være en fin arena å fortelle om dette på.

Analyse og ROI

Selv om B2B-nyhetsbrevet ikke er en soleklar kilde til direkte salg, er det lurt å tenke i de baner likevel. Sporing av lenker er en forutsetning for et vellykket nyhetsbrev. Detaljene du sitter igjen med etter et utsendt nyhetsbrev kan ha stor nytteverdi for deg. Analyser hvilke lenker som genererer mest klikk fra nyhetsbrevet. Finn ut hvor det navigeres på hjemmesiden din, etter at en leser har ankommet fra nyhetsbrevet. Tenk også analyse og muligheter der det ikke er åpenbart. Om du får ferievarsel eller annen autosvar som respons bør du lese over signaturene. Finn ut hvem mottakerne dine er, og hva jobber de med. Link aktivt til din virksomhets profiler i sosiale medier, gjør det lett og verdifullt å få oppdateringer fra deg i flere kanaler.

Plan B

Husk å alltid ha innhold for hånden. Skulle det være knapt med både inspirasjon og tid, bør du sørge for å ha noen innlegg for hånden. Men pass på at du ikke bruker av arkivet for aktivt – selv om det kan være fristende. For å sørge for godt innhold kan du colleaguesource en inspirasjonsmappe for framtidige innlegg.

Del en mappe med dine kolleger, og tenk nyhetsbrev hele tiden. Samle nyheter, spennende lenker og bilder – dette er ting som skaper et godt nyhetsbrev. Vær oppmerksom i forskjellige sosiale medier, og du har en ”Sareptas krukke” for delbart innhold på nettopp ditt fagområde. Forsøk å hold innholdet tidløst, nyheter du ikke kan spre eksklusivt kan folk fort ha fått med seg andre steder, og da er det ingen vits i å lese det om igjen. Gode og tidløse artikler din virksomhet har skrevet tidligere er fine å sende ut, og da gjerne i oppsummeringsnyhetsbrev, men husk å ikke resirkuler stoff for ofte.

Timing is everything

Det finnes mange forskjellige måter dine abonnenter liker å konsumere nyhetsbrevet ditt på. Liker du å lese et nyhetsbrev sammen med dagens første kaffekopp? Er du i modus for ny kunnskap etter rett lunsj? Eller kaster du deg på tilbud som potensielt kan forandre tilværelsen en sen kveld på jobb? Timing er viktig, og denne infografikken viser når og hvor du bør sende dine nyhetsbrev.

Sunn konkurranse og synlighet

Selv om det kan være fremmed for mange, kan det likevel være en god ide å abonnere på konkurrenters nyhetsbrev. Hva kan du lære av andres nyhetsbrev? Er det endringer i bransjen du bør tilpasse deg? Allier deg gjerne med andre bedrifter du har et forhold til, og utveksle innhold til hverandres nyhetsbrev. Du kan også tenke på at en ansatt kan innta en moderator-rolle, og være et ansikt utad via nyhetsbrevet. Med en personlig tilnærming, vil terskelen for respons synke betraktelig, og du kan få verdifull tilbakemelding fra dine kunder.