Region Nord Gudbrandsdalen: Slik ble E6 i Gudbrandsdalen en budsjettvinner

Skroll ned

Når en lokal dødsvei må utbedres med statlige midler er det bare en mulig løsning: Sikre oppmerksomhet fra rikspolitikerne, og gjøre problemveien til et nasjonalt anliggende.

Utfordring: Rette oppmerksomhet mot en tung belastet ulykkesstrekning og initiere handling hos beslutningstakere

Hovedgrep: Løfte fokus fra å være et lokalt problem til et nasjonalt anliggende en av landets stamveier

Aktiviteter: Kick-starte en større veidebatt med en «kjør sakte»-aksjon hvor 12 ordførere samarbeidet med de som har tilknytning til veistrekningen

Resultater: Veistrekningen ble prioritert med 4,5 milliarder kroner i Nasjonal Transportplan

Utgangspunkt

Europavei 6 er hovedfartsåren mellom Nord-Norge og Sør-Norge. Passasjen gjennom Gudbrandsdalen er særlig trafikkert og svært utsatt for ulykker. 67 mennesker mistet livet i trafikkulykker på strekningen mellom 1997 og 2006, med store konsekvenser for de relativt små lokalsamfunnene langs veien.

Lokalsamfunnene ville ha veien utbedret – så snart som mulig. For å sikre midler til ny E6 i Nasjonal Transportplan (NTP) dannet ordførerne aksjonsgruppen ”Ny E6 nå!”. Etter to års kamp uten tilstrekkelig gjennomslag, søkte aksjonsgruppen profesjonell hjelp fra et PR-byrå.

Strategi

Veibygging i Norge tar tid. Europaveiene planlegges og prioriteres gjennom Nasjonal transportplan. All PR måtte derfor handle om å få løftet spørsmål et om E6 gjennom Gudbrandsdalen opp på rikspolitisk nivå, og få en beslutning slik at utbedringen kom med i transportplanen.

For å få til dette måtte vei-saken bli mer enn et lokalt anliggende. Det ble lagt vekt på rollen E6 har som hovedfartsåre mellom nord og sør, og at det var et nasjonalt anliggende å fjerne ”Norges siste flaskehals”. Spørsmålet om vei-standarden måtte også løftes opp til å gjelde generelt for hele Norge, eksemplifisert gjennom E6 Gudbrandsdalen som én av våre stamveier. Samtidig måtte kampanjen by på løsninger og muligheter – ikke bare skrekkbilder.

Til slutt var det viktig å få fram at dette var noe ”hele Gudbrandsdalen” sto bak. 12 lokale ordførere skulle derfor fronte saken sammen. Målet var å få E6 Gudbrandsdalen som førsteprioritet i Nasjonal Transportplan og få 20 prosent ekstra finansiering ut over det som var foreslått fra Transportetaten. Det sto ikke på konkurrenter: Norske fylkeskommuner hadde meldt inn ønske om 130 milliarder, mens det lå 27 i potten.

De taktiske målgruppene var påvirkere mot de egentlige beslutningstakerne, og kunne være lokale innbyggere, næringsliv, kulturaktører, kjendiser, veimyndigheter, fagforeninger, stortingspolitikere og media. De faktiske målgruppene var beslutningstakerne i samferdselsdepartementet, regjeringen og på statsministerens kontor.

Gjennomføring

For å sikre gjennomslagskraft ble hovedvekten av kampanjen gjennomført på sommeren 2008, når nyhetsbildet er dødt og det er rom for å skape en debatt som varer. I tillegg til grundig research, spørreundersøkelser, klassiske lobbytiltak, bruk av web og sosiale medier, var det gjennom bruk av klassiske nyhetsmedier at hovedvekten av påvirkningsarbeidet skulle skje.

For å kick-starte en større veidebatt ble det gjennomført en omfattende ”kjør sakte”-aksjon ved innledningen til fellesferien. Hele 12 ordførere stilte opp, delte ut røde varseltrekanter og advarte bilister mot å kjøre fort på ”dødsveien” som veistrekningen ble kalt på folkemunne. Aksjonen lyktes og debatten var et faktum. E6 havnet i sentrum i debatten, og ble hyppig brukt som et skrekkeksempel på dårlige veier.

Etter å ha satt veisaken på dagsorden, handlet resten av PR-arbeidet hovedsakelig om å holde debatten varm og øke oppmerksomheten mot E6 ved å få nye aktører på banen. Alt fra yrkessjåfører, utenlandske veieksperter, stortingspolitikere, kulturaktører og lokale beboere involvert i ulike PR-aktiviteter. I tillegg ble det jobbet aktivt mot viktige fagmedier og med tilstedeværelse i kronikkspaltene.

Samtidig ble det utarbeidet innsikt som viste hva en ny og forbedret vei ville bety, ikke bare i redusert antall ulykker, men også hvilke positive effekter det ville ha for lokalt, regionalt og nasjonalt næringsliv

Kristin Anita Johnsen bor pŒ garden Skjeggestad i Ringebu . E-6 gŒr rett igjennom deres gŒrdstun. Her er hun med ungene BŒrd Ragnvald (7)  og Ida Sofie (4). Til h¿yre stŒr ordf¿rer i nabokommunen S¿r Fron, Aksel Eng
Resultat

Kampanjen for ny E6 fikk massiv medieomtale. Mellom juni 2008 og mars 2009 var det over 600 saker i lokal, regional og nasjonal media.
Det enorme engasjementet fikk også rikspolitikerne til å involvere seg i saken. Statsminister Jens Stoltenberg brukte E6 Gudbrandsdalen som et eksempel da han holdt tale for Arbeiderpartiets landsmøte om behovet for mer penger til veibygging. Senere fulgte statsministeren opp med å invitere ordførerne til sitt kontor for å diskutere deres behov.

Med politisk vilje ble det også konkrete og forpliktende resultater. Ny E6 gjennom Gudbrandsdalen ble prioritert som nummer én i Nasjonal Transportplan, og fikk bevilget 4,5 milliarder kroner – i tråd med målet for kampanjen.

Case