Når brutaliteten kicker inn

Det hender at også PR-byråer havner i situasjoner de vanligvis hjelper kunder med å håndtere eller unngå, slik det var med Geelmuyden Kiese forrige uke. Men førsteside-oppslag i Finansavisen om «krise» blir fort snudd til en debatt om «den brutale PR-bransjen» når dyktige PR-rådgivere selv befinner seg i stormens øye.

Men er det sånn at PR-bransjen må være så brutal for at man skal oppnå suksess?

PR-bransjen er ikke for alle. Så enkelt er det. Har du ikke et par ekstra gir, viljen til å jobbe etter at klokken bikker fem eller lyst til å bli skikkelig god på det du gjør er du nok ikke personen som blir lenge i byrå. Jeg har sett mange titte innom og teste byrålivet en stund for så å finne ut at dette ikke var noe for dem, fordi det faktisk stiller noen andre krav til prestasjon og fleksibilitet enn det en god del andre jobber gjør. Det har Hans Geelmuyden helt rett i.

At Finansavisen derfor bruker turnover i Geelmuyden Kiese som et argument for at byrået er i «krise» er derfor lettkjøpt og enkelt, og vitner om lite forståelse for hvordan bransjen faktisk er. Sånn er det faktisk veldig mange andre steder også, uten at det behøver å bety så mye annet enn at noen finner ut at å jobbe i byrå ikke er for dem, eller får muligheten til å få andre spennende jobber. Her har vi opplevd begge deler. Vi er kjent for å være et miljø der unge, nyutdannede får muligheter til å lære mye helt fra dag én, og på så måte vært et sted mange rekrutterer fra der gode ansatte får anledningen til å vokse videre.

Men, at miljøet og kravene må være tøffe og brutale for å drive frem de beste ansatte og de ypperste rådgiverne er en litt gammeldags tankegang. Jobben i seg selv er tøff. Leverer du ikke så er du fort avkledd. Det er vanskelig å lene seg på andre når du skal gi gode, gjennomtenkte råd til ulike kunder hver eneste dag. Og det er bra å bli pushet av kolleger og leder for å bli enda bedre. Men å lære av andre med masse erfaring er det beste du kan gjøre. Jeg fikk fra dag en i PR-operatørene muligheten til å jobbe tett med og lære av noen av de aller beste innen markeds-PR i Norge. Det var beintøft og jeg jobbet vanvittig mye i perioder. Men seniorene var alltid villig til å lære meg nye ting og veilede underveis, selv om det var tydelige forventninger til hva jeg skulle levere og klare tilbakemeldinger når ting ikke var bra nok. Og det blir du bedre av.

Spisse albuer. Kanskje det verste jeg vet. Og mye av grunnen til at jeg sikkert passer dårlig inn i en del andre PR-byråer. Men hos oss lever vi i troen på at teamwork er det som gir best resultater, både for oss og kundene våre. En mentalitet basert på en prestasjonskultur der det handler om å dyrke frem egoer og ha ansatte konkurrere mot hverandre er sjelden det som setter kunden i fokus.

Jeg lever også i den tro at for å være en god ansatt, en god rådgiver og en god sjef trenger man balanse i livet. Jeg verken lever for å jobbe eller jobber for å leve, jeg befinner meg vel et sted litt i midten. Men at jeg er PR-rådgiver er viktigere for meg enn at dette er noe jeg bare gjør. Både jeg og mange av mine kolleger yter veldig mye på jobb, faktisk ekstremt mye til tider. Men det er bare mulig hvis man også gir rom for at kolleger og ansatte også er mennesker – som liker at det å være PR-rådgiver også er en livsstil.

Dette innlegget er skrevet av: